Da den kalde krigen var på sitt verste var spionvirksomheten på sitt beste. Det var spesielt informasjon som kunne knyttes til forsvarsplaner og sikkerhetsforhold som ble utnyttet, men også all info som kunne brukes til utpressing til fordel for spionenes oppdragsgivere.

Mens situasjonen tilspisset seg mellom vesten (hovedsakelig USA, Storbritannia og NATO) og østblokken (Sovjetunionen og landene i Warszawapakten) ble informasjon som kunne svekke motparten svært verdifull og ettertraktet. Til tross for at den kalde krigen anses som en ideologisk krig med ingen militær konfrontasjon, så var det nære flere ganger. Spesielt ved Berlinblokaden og ikke minst Cubakrisen i 1962.

Kappløpet om kjernefysiske våpen spilte en stor rolle under den kalde krigen, og førte til at en militær opprustning uten like. Og all informasjon som kunne svekke den andre parten var spionene ute etter. Den amerikanske etterretningstjenesten CIA og den sovjetiske motparten KGB ble synonymt med spionasje under den kalde krigen. Men dette fantes også en rekke andre organisasjoner som drev med spionasje også.

Kjente spionringer

Spioner ble rekruttert fra ulike organisasjoner, og gjerne de med tilgang til verdifull informasjon og innflytelsesrike nettverk. For eksempel Cambridge Five som besto av fem medlemmer for å spionere for Sovjetunionen. Silvermaster spionringer er et annet godt eksempel som ble ledet av Harry Dexter White. White jobbet som assisterende sekretær i skatteetaten, og hjalp til å med å plassere sovjetiske spioner på strategiske posisjoner i den amerikanske regjeringen. Spioner som skulle avdekke informasjon om atomvåpen spilte en svært viktig rolle under den kalde krigen. De såkalte atomspionene ble avgjørende for at Sovjetunionen klarte å lage kjernefysisk våpen.

Atomspionene som Klaus Fuchs og Morris Cohen avslørte for Sovjetunionen topphemmelig materiale om kjernefysisk teknologi. Mange av dem jobbet svært tett innpå amerikanske vitenskapsmenn og hadde tilgang til gradert informasjon. Slik som Theodore Hall som jobbet som fysiker ved Los Alamos, og sendte dokumenter med info om foredlingsprosesser av plutonium og annen forskning som bidro til Sovjetunionens våpenutvikling.

Ikke alle spioner var vellykkede i sine oppdrag og mange ble oppdaget for å så bli henrettet. Den amerikanske regjeringen hadde på sin side flere agenter med oppdraget å avsløre sovjetiske spioner. For eksempel Boris Yuzhin som var en dobbeltagent i KGB og overleverte sikkerhetsinfo til USA. Det var også flere sovjetiske avløpere som jobbet for USA.

Spionutstyr

Utstyret som spionene under den kalde krigen brukte er som tatt rett fra en klassisk James Bond film. Våpen og avlyttingutstyr ble skjult i dagligdagse gjenstander. Slik som en radiosender i skosålen, penner med usynlig blekk og små kameraer som kan bli forkledd som jakkeknapper. Det fantes til og med agenter med prosjektilvåpen formet som leppestift.

Slik ble Treholt overvåket

Da Arne Treholt ble mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen ble det satt i gang kanskje Norges mest ambisiøse overvåkingsprosjekt. Selv norsk lov i dag har konkludert med at overvåkingen av Treholt var ulovlig. Men overvåkingspolitiet den gang mente at det var for rikets sikkerhet, og da var alt lov.

Hele leiligheten til Treholt ble holdt under overvåking, og det ble installert videokamera i ulike rom. Inkludert soverom, kjøkken, stue og gang. I tillegg var det også spanere i etasjen over leiligheten. Det ble montert skjulte mikrofoner i leiligheten, og telefonen ble avlyttet. Hvis du synes dette høres ut som Big Brother så er du på rett spor. Overvåkingspolitiet brukte monitorer for å følge med Treholts bevegelser samtidig som alt som hendte i leiligheten ble skrevet ned i sammendrag og notater.

Overvåkingen varte i omtrent seks måneder og tekniske dyktige tjenestemenn ble brukt for å installere overvåkingsutstyret. Mikrofonene ble plassert på strategiske steder, for eksempel to mikrofoner ble plassert i stua som sørget for stereolyd. Mens et kamera ble plassert i taket som ble gjort ved å borre et hull i gulvet fra etasjen over. Polititjenestemenn i dekkleiligheten fulgte nøye med på lyden med hodetelefoner, og de jobbet på skift for å få med seg absolutt alt. For å få videopptak av Treholt sine dokumenter og papirer ble også et videokamera vinklet mot hans skrivebord. Første forsøk gikk imidlertid ikke så bra ettersom da de borett så traff de en jernkrok. Men så endret de vinkelen på borehullet og fikk et godt bilde av skrivebordet. For å observere når Treholt kom og gikk ble det også montert et videokamera i en ventilator ved vinduet.

Dette har gått galt

Arne Treholt og hans kone oppdaget aldri at de ble overvåket. Selv om de muligens hadde mistanke om det. Men det kunne ha gått galt for selv om overvåkingsutstyret var nøye planlagt og teknisk godt gjennomført så sviktet et batteri. Overvåkingsutstyret på kjøkken sluttet å virke og da et batteri kortsluttet ga den fra seg et smell, og da skvatt like godt Treholts kone så vel som tjenestemennene som fulgte med på lyden fra mikrofonene.